Takk for alle våres samtaler og hvil i fred️
Jeg husker deg bl.a. som en veldig engasjert og dyktig samfunnsfagslærer for meg på Lena videregående skole midt på 1980-tallet. Og for mange hyggelige samtaler da vi møttes i alle år deretter.
Tusen takk for alt, Kjære Hans Otto - for din varme, vennlig hjelp,
smil... Du vil bli meget savnet!
Du vil bli savnet. Har satt stor pris på alle engasjerende samtalene i familiære sammenhenger med Hans Otto, både i Toten, Kvinesdal, Bergen og Lyngen.
Takk for mange gode minner.Dine sommerbesøk i Lyngen vil bli savnet
Jeg vil Alltid huske Farfar som en jeg kunne si alt til å han lyttet bare. En jeg var meg selv rundt og en som elsket mat 😂 glemmer aldri første gang du smakte nachos. Vil savne noen som kjefter på meg om skole å lekser men samtidig elsket høyere en alt og ikke minste en av mine beste venner
Kondolerer. Jeg husker Hans Otto som en kunnskapsrik og lun lærer ispedd noen svært treffende replikker. Han formidlet samfunnsfag og historie uten noe dilldall, og jeg minnes han med takknemlighet.
Jeg har mange gode minner. Gode samtaler i seine kveldstimer rundt leirbålet. Utallige møter med en klok, alltid orientert og kunnskapsrik, og lun venn. Fellesskap i arbeidet for innvandrere, i kirkeakademi og. Og fellesskap i kirka; konserter og gudstjenester. Jeg ser godt den plassen han ofte satt. Der skal andre sitte, men jeg kommer til å minnes at Hans Otto satt der. Guds fred med en nær og trofast kamerat!
Kjære klasseforstandeen min ,på Tomstun ungdomskole.
Du såg elevene dine, og har vært gjemt i mitt hjerte.som en fantastisk lærer
Hvil i fed
Jeg var så heldig å ha Hans Otto som lærer i samfunnskunnskap på Lena videregående. Han er en av de lærerne jeg husker aller best, antagelig fordi han viste en oppriktig interesse og et engasjement for det han formidlet. Mange år senere møttes vi da jeg ble aktiv i Venstre i Østre Toten. Der viste han det samme engasjementet som han hadde gjort i klasserommet. Vi savnet Hans Otto på årsmøtet i Venstre for 2 uker siden, da han lå på sykehuset. Og vi kommer til å savne Hans Otto og engasjementet hans i våre møter og kommuneråd fremover. Takk for all lærdom! Hvil i fred, Hans Otto
Kondolerer så mye med tapet av gode Hans Otto! Jeg føler med dere i fam.i sorgen og savnet! Hans Otto var min klasseforstander på videregående, og hadde han i flere fag, heldige som vi var! En meget kunnskapsrik, dyktig, flink, snill, koselig, men også bestemt lærer, og en formidler av rang! En stor pedagog! Lærte så mye av han, og han var virkelig en yndlingslærer! Vi har hatt endel kontakt de seinere åra,og alltid koselig og interessant å slå av en prat med han Han fulgte med på alt, hadde en mening om det meste,og var alltid verdtå lytte til! Jeg hadde et selskap her, rett før korona, med en mix av lærere og elever fra både realskole og videregående, og da var Hans Otto med. Veldig koselig! Flere ganger har jeg hatt skyss med han hjem fra konserter i regi av Resonans på Gjøvik,og siste gang ble det rene historietimen, med han som lærer, og jeg som elev,igjen!! Jeg skulle så gjerne ha møtt opp i begravelse og minnesamvær, men er bortreist i anledning vinterferien, så sender dere alle varme tanker på dagen for avskjeden, torsdag 2..mars. Jeg lyser fred over Hans Otto's gode, fine minne, og takker ærbødigst for alt han betød for meg, og for veldig mange andre!! Hvil fred!
Hans Otto var min samfunnsfaglærer på Lena Videregående, og vi var på den tiden partifeller i Venstre. Og som det sies, der to Venstre-folk samles, er det minst tre meninger. Det er skrevet i beste mening. Hans Otto var aldri dogmatisk, og alltid nysgjerrig på hva andre trodde og mente.
Jeg flyttet til Oslo, og vi mistet lenge kontakten, men Hans Otto merket seg min interesse for USA, og gjennom sitt engasjement i Folkeakademiet førte det til flere invitasjoner til å komme til Bygdestua og snakke om amerikansk politikk. Siste gang var i januar i fjor. Hans Otto hentet meg på Jernbanestasjonen på Gjøvik, og vi fikk en lang og fin samtale i bilen til Hoff. Jeg merket meg at kroppen nok begynte å bli gammel, men hodet var fremdeles ungt. Hans Otto, som hadde lært meg mye, ble aldri ferdig med å lære.
Gje meg handa di, ven
når det kvelder,
det blir mørkt og me treng
ei hand
La dei ljose og venlege
tankar
fylgje oss inn i draumars land.
Takk for gode samtaler og godt kameratskap