Jens Christian Lied

Hvil i fred vår gode og trivelige hyttenabo

Vi tenker på dere i sorgen og savnet

Mitt første minne med Jens Christian er han sittende på en moped utenfor Hunn kirke i forbindelse med en øvelse i Response Ten-Sing på slutten av 70-tallet. Riktignok gikk vi på samme skole, men han et trinn over meg. Så det var først gjennom Ynglingen jeg ble kjent med Jens Christian. Særlig når han ble med i styret for ungdomsklubben i kjelleren på Ynglingen samtidig med meg. Vi hadde mye kontakt i ungdomstida og når Jens Christian fikk førerkort halvannet år før meg ble det flere turer med Jens Christian. De første par årene til Volda i en grønn Chevrolet bl.a. for å besøke våre felles venner Jostein og Karsten. Ikke minst en tur i en Twin-Otter med tre mellomlandinger før Volda, på vei til barnedåpen til Josteins eldste datter Sissela. En spennende tur til Israel, med bading i Dødehavet, nye og ukjent lukter på King David hostel (her røyker de mye rart?) og snø i Jerusalem. Ikke minst en meget minneverdig omvisning i gamlebyen i Jerusalem av en ung palestiner med besøk på alle de hellige steder; Golgata og gravkrypten, Klagemuren, Al Aqsa og Klippemoskeen og ikke minst utsikten over gamlebyen fra klokketårnet på den anglikanske kirken. - Der vi lærte for senere at det er lurt å avtale pris på forhånd! Tidlig på 90 tallet introduserte Jens Christian også Pål Vist, Steinar Kjeldsen og meg for motorvegens gleder i en lavtflyvende Citroèn CX på tur til Frankfurt for å besøke Pål Walberg, og til Frankrike med Il de Ree. Selv om Citroèn fikk en krise med påfølgende motorstopp en fredag kveld på motorveien utenfor Badan Baden, startet den igjen uten problemer etter to hviledager. Steinar påsto Jens hadde ordnet med fjernhealing, mens Pål mente det var lukten av Frankrike som gjenopplivet den. Største opplevelsen var vel likevel for oss gutta at Jens hadde ordnet besøk og omvisning på Château de Triac der Braastad cognac produseres. Det var en storartet dag og kveld. Jens var kjent for å ha et lite «fransk gen», og var den eneste av oss som kunne mer en to ord på fransk. Uten han som vår levende «lommeparlør» hadde vel ikke turen vært så vellykket. Jens var gjestfri, og det var mange treff i bryggerhuset på Berg gård i ungkarsdagene, og med akedager og nyttårsfeiringer med venner på Berg gård etter at Line ble en del av hans liv. Line, Marte og Julie var det viktigste i Jens Christian sitt liv. Det står Jens Christian til ære for hvordan han tok tak i eget liv etter at Line gikk bort. Det er ikke mulig for oss å forstå hvilken livskrise det er å miste sin livsledsager og mor til sine to barn midt i livet. Derfor er det også ekstra trist at Jens Christan gikk bort så tidlig. Jeg vil likevel først og fremst minnes Jens Christian som en god og stødig kamerat, som med sin lune humor og vennlighet bidro til mange minnerike opplevelser. Fred være med ditt minne Jens Christian.